Dette ble en skikkelig pyton dag og det er kjempe kjiipt å tenke på i etterkant. Jeg skulle ALDRI reist på den konkurransen. Det hele startet allerede kvelden før.
Vanligvis når jeg skal på konkurranse så pakker jeg sekken kvelden før, jeg har handler inn litt mat og drikke jeg skal ha med, men ingen av delene hadde jeg gjort denne fredagen.
Jeg våknet på lørdag morgen dødssliten og tenkte at nei, dette orker jeg ikke, ikke nok en helg med konkurranse. Men jeg hadde jo betalt og Kjetil skulle jo også konkurrere. Jo mer klokka nærmet seg vekking for Victor jo mer vondt i magen fikk jeg. Kunne han ikke våkne på egenhånd, så jeg slapp å vekke han på en lørdag også 😦
Med delvis pakket sekk satt vi oss i bilen, alle tre rimelig trøtte og kjørte til Oslo. Været var ikke så verst og Victor spilte Nintendo i bilen og virket rimelig fornøyd. Vi kom frem til stevneplassen og jeg var fortsatt ikke motivert til å gå agility, hadde mest lyst til å reise hjem igjen.
Jeg vet ikke om det er noen hensikt å skrive om løpene jeg gikk da jeg ikke har lyst til å lese om dem igjen, men kanskje like greit å skrive det ned, kanskje jeg kommer på noe positivt……
Først ut var agility, jeg følte at briefingen gikk greit og jeg synes ikke at det var noen store feller som vi skulle få problemer med, men det ble det gitt. Obelix løp forbi hinder 2B og gitt rett på stigen (hinder 3). Skjønte ikke hva som skjedd, men fikk høre etterpå at jeg sto feil plassert. Fikk lov til å gå videre, men det ble bare tull – Obelix og jeg var på to forskjellige planeter. Han hørte ikke på meg i det hele tatt, og det verste av alt – jeg ble sinna på Obelix og satt han i buret uten godbit! Jeg blir lei meg når jeg skriver det for det er jo ikke meg! MEN 2 minutter etter at jeg satte han i buret hentet jeg han ut igjen og gikk tur, og småtrente litt slik at han fikk godbit. Han tødde heldigvis opp igjen 🙂 Meg dårlig samvittighet……
Så var det tid for hopp. Ikke så mye å si om det bortsett fra at Obelix løp forbi et hinder fordi jeg ikke holdt armen ute, han tok høyreslalåm når jeg hadde briefet venstre slalåm, jeg klarte da å rote det til videre slik at vi fikk enda en vegring. Jeg hadde jo briefet å være på motsatt side 😦 Obelix fikk godbiter i mål og han var kjempe fornøyd. Fikk et spørsmål etter det løpet som sier alt om denne dagen: «Er du lei, Beate?» – «Du jobbet jo ikke i det hele tatt».
Resten av løpene gikk raskt unna – lagløpet, disket fordi jeg tok frem armen for tidlig og snudde meg etter Obelix slik at skuldrene mine pekte på feil hinder. Åpen hopp – gjorde nesten det samme, styrte Obelix feil slik at når jeg sa «Frem» tok han det som var frem for han og ikke der han skulle. Med andre ord, jeg plasserte meg helt feil – nok en disk.
Søndag skulle vi vært i Drøbak, men vi droppet det. Jeg la meg kl. 21.00 på lørdag kveld og sov i 10 timer ! Jeg har hatt en søndag hvor jeg ikke har gjort noe som helst fornuftig, det tror jeg må ha vært 6 måneder siden sist….. EN knall ting kom det ut av denne helgen, Victor lærte å sykle uten støttehjul 😀
Démi Vom Aubrig 
Endelig – der var det skrevet noe 🙂 Lurte veldig på hva som skjedde denne helgen! Ikke lurt å dra på konkurranse når man ikke har lyst – det vet jeg litt om 🙂 Sykle uten støttehjul – moro – Victor er i ferd med å bli stor gutt 🙂
Tror ikke det er meningen at alle stevner skal være like OK jeg – det går jo opp og ned for noen og enhver av oss 🙂 Men så er det jo ekstra hyggelig når ting funker da 🙂
Høres ut som om du behøvde en søndag som du inte gjorde något som helst førnuftigt….:-)
Jaja, det går bedre neste gang vet du 🙂 Sikkert bra at du ble hjemme og slappet av på søndagen, vi sees vel på lørdagen vi da 🙂
Det som er så bra er at man vet at neste gang går det bedre!!!