12/5-2008, Démi er kommet hjem!

Da har Démi omsider kommet hjem til Norge etter en opplevelsesrik tur til Sveits 🙂

Etter å ha vært observatør på halve agilitykurset med Petter Nordlien (Obelix sto over kurset, ikke sterk nok enda), reiste Elin og jeg oppover mot Gardemoen i 15-tiden, og dette skulle vise seg å bli en tur med mange opplevelser. Det startet jo med at jeg ikke klarte å finne frem til riktig parkeringsplass på Gardemoen 🙂 , men jeg fikk da parkert tilslutt. Vel fremme i Zürich fant vi greit frem til leiebilfirma og fikk hentet ut leiebilen, en Skoda Octavia. GPS’en brukte veldig lang tid på å oppdatere seg så jeg ble bare nødt til å kjøre og heldigvis husket jeg at vi skulle mot Rümlang (tror jeg det het). Etter hvert var GPS’en med og vi fant frem til hotellet. Vi rakk akkurat å få bestilt litt mat før restauranten stengte, etter å først ha fått nøkkel til et rom som var bebodd 🙂 .

Etter en god frokost satt vi kursen mot Innerthal. GPS’en brukte jo igjen litt tid på å finne satelitter og vi kunne jo ikke stoppe midt på veien så det var bare å velge en retning 🙂 Det ble feil retning, men det fant vi ut rett før en rundkjøring så det var bare å snu og kjøre tilbake igjen, hadde bare kjørt 200 – 300 meter feil. Det var kjempe kø det første stykke, trodde aldri vi skulle oss komme ut av Zürich 🙂 Attpåtil var det en fyr som klarte å kjøre på oss bakfra!! Heldigvis ble det ikke noen merker pga veldig sakte fart (kø-fart) så vi slapp å ringe politiet. Etter en 1/2 times tid var vi ute på motorveien. Vi fant greit frem til Innerthal og det gikk også greit med de trange veiene oppover i fjellet.

Det var kun Démi som var igjen av valpene, alle de andre var hentet, siste mann bare 15 minutter før vi kom. Det kule var at hun kjente meg igjen 😀 ! Hun kom løpende mot meg og logret som bare det! Her er Karuna og Démi;

Oppdretter hadde masse papirer og informasjon, hun hadde virkelig gjort alt nøye. Jeg spurte også om ormekur var i orden og det svarte hun ja på. Jeg skulle også spørre om hvor den sto i passet, men det glemte jeg og det kom jeg til å angre på………… Etter å ha blitt servert både kaffe og kake, betalt og underskrevet kontrakt, gikk vi en tur med Karuna og Démi. Det var veldig greit å se hvor lange tur Démi var vant til å gå. Når vi kom tilbake var det klart for avreise, vi fikk med en homøopat tablett av et eller annet slag som skulle i utgangspunktet hjelpe mot reisesyke, men som også ville gjøre Démi trøtt. Elin og Démi ble plassert i baksetet og vi satte avgårde.

Takket være oppdretters trening på bilkjøring med reisebagen til Démi var det bare litt gråting før hun sovnet. En liten stopp med lufting og innkjøp av drikke ble det før vi ankom flyplassen. På flyplassen ble det en del venting for vi var tidlig ute. Godt var det å ha med Elin så slapp jeg å vekke Démi når jeg f.eks skulle sjekke avgangstavlen, kjøpe mat, gå på do og ikke minst bære hjelp. Tusen takk for hjelpen Elin 😀 ! Vel inne på flyet fikk jeg streng beskjed om at Démi måtte være i reisebagen på gulvet hele tiden og jeg kunne ikke ta henne opp 😦 . Heldigvis sov hun mesteparten av turen. Hun våknet bare en gang for liksom og forsikre seg om at vi fortsatt var der. Jeg må si at jeg var heldig som har en oppdretter som jeg har jobbet så bra med å venne Démi til reisebaggen 😀 .

Som jeg nevnte tidligere så sjekket jeg ikke at ormekuren sto i passet og det fikk jeg svi for i tollen. Vi ble stoppet, veterinær måtte tilkalles og jeg må betale 990,- ekstra 😦 ! Det verste var jo at ormekur var tatt, det sto også i de andre papirene, men det hjalp ikke for det sto ikke i passet og det sto ikke hvilken type hun hadde fått. Vel, det viktigste var jo at jeg fikk Démi med meg hjem 😀 Etter en lang biltur med en luftepause var vi vel hjemme. Démi sov fint de få timene som var igjen av natten med mine fingrene gjennom sprinklene på buret. 

I dag har Démi hilst på Obelix og Cesar og det gikk egentlig veldig bra. Hun var redd for Obelix i starten for han bjeffet og hoppet så fælt, men det gikk fort over. Cesar prøvde hun å jage bort med snapping, men synes straks han var veldig morsom når han satte i gang og rase rundt. Démi prøvde å følge etter 🙂 . Hun hilste også på både Zara og Tiril, og da var hun ikke redd.

So far so good 😀 !