Tysk avlsgodkjennelse – vi klarte det !

Omsider var dagen kommet, dagen jeg visste skulle komme siden jeg kjøpte Démi. Dette var et sterkt ønske fra oppdretter, at jeg skulle stille på en «Körung» – for å prøve og få Démi avlsgodkjent

og vi klarte det 😀 !

Vel jeg får gå noen dager tilbake å fortelle om hele reisen, for det var veldig opplevelsesrik både for Démi og meg. Det var mye som skulle prøves ut for første gang både for meg og henne. Jeg hadde prøvd å finne alle mulig alternative reisemåter til Karlsruhe bortsett fra fly, da dette i utgangspunktet ikke var noe alternativ for meg. Biltur – hmmm – 15 timer å kjøre en vei…. båt, ca. 6.000,- for båtturen – hjelpes mye penger, så jeg endte opp med det jeg ønsket minst, fly 😦 Hadde ingen god magefølelse for det, men både tidsmessig og økonomisk var det beste alternativet. Booket flytur med SAS, leiebil med Avis og hotell via Etap-kjeden (billig hotellkjede i Tyskland).

Lørdag 17. oktober; var på Gardemoen i god tid, sjekket inn og ble kvitt kofferten min. Betalte billetten til Démi og sjekket ut hva som var det senest jeg kunne levere Démi. Som vanlig er det dårlig med gress utenfor flyplasser, men vi fant oss da noen meter så Démi fikk tisset. Hadde veldig klump i halsen når jeg leverte henne fra meg, og tårene var ikke langt unna, men det hjalp veldig at mannen jeg leverte henne til virket snill og opptatt av at hun skulle ha det bra. Jeg fikk skryt for at jeg hadde såpass stort bur til henne – tusen takk Elin for at jeg fikk låne det. Uff, det var fælt å gå fra henne 😦 Kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten piping, fikk kjøpt gave til min kontaktperson i Tyskland som hadde hjulpet meg utrolig mye og så var det å gå ombord i flyet. Spurte flyvertinnene om Démi var med og de skulle sjekke, var noen nervepirrende minutter å sitte og vente på tilbakemelding, men hun var med 🙂 Vel fremme i Frankfurt var jeg veldig spent på om jeg ville finne ut hvor jeg skulle hente Démi, men det gikk også bra. Fulgte to skilt og ca. 50 unna så jeg to menn som sto med buret med Démi i 🙂 Jeg spurte om de skulle se billetten hennes, men de bare smilte og ristet på hodet for maken til logring hadde de ikke hørt! Gikk så på rødt for å vise pass osv, trodde jeg skulle det, men neida, der var det ingen folk og jeg spurte noen og fikk beskjed om bare å gå på grønt, merkelig greier. Démi hoppet og spratt når jeg slapp henne ut, like blid som alltid – YESS, hun hadde taklet flyturen fint.

Fikk hentet ut leiebilen uten problem og det var selvfølgelig ikke noe problem å ha hund i bilen 🙂 Monterte GPS’en, punchet inn adressen til hotellet og kjørte avgårde. Har aldri kjørt på Autobahnen før, men det var litt kult å kjøre så fort 😀 Blir jo rimelig fartsblind da, det var kø et par ganger og jeg synes det gikk SÅ sakte, og da kjørte jeg i 90………….. Fulgte både skilter og GPS’en, vel mest GPS’en og plutselig var jeg litt vel ute på landet, spurte noen folk og de forklarte at jeg skulle på neste avkjøring, hmmm trodde GPS’en var rimelig sikker jeg…. Og det var det, det er bare kjempe viktig å punche inn POSTNR og ikke bare bynavn, det var nemlig to Ottostrasse i Karlsruhe! Og jeg hadde kjørt til feil 😦 Det var ut på autobahn igjen og så til riktig Ottostrasse 🙂 Fant hotellet og her var det nye ting for meg. Det var innsjekking via automat og det funket ikke helt, og hva ser jeg så der jeg står og undrer, en familie på tre kommer mot meg med meg to kromfohrländere 🙂 De var dårlige i engelsk, men med litt tyske ord fra meg og litt tegnspråk fikk jeg omsider tak i romnr og koden.

Søndag 18. oktober; Selve Körung 🙂 Oppmøte var kl. 10.00.  Jeg fant min kontaktperson og hun hadde heldigvis ordnet med en «fadder» for meg som kunne engelsk. En kjempe hyggelig eldre dame med to kromfohrländere. Var veldig glad for det for alt foregikk på tysk. Først var det 10 hann kromis som skulle i ilden. Først var det ca 15 min (!) pr. hund på bordet. Dommeren sjekket alle vinkler, alle ledd, øyne, ører, snute, tenner, hodeform, pelstype, pelsfarge, under poter, halen – you name it! Vet ikke alt som ble sjekket for jeg har ikke fått papirene med detaljene enda, de ettersendes. Etter at alle 10 var ferdig med bordet var det ut for å se hundene i bevegelse.  Når den så var ferdig var det tid for mentaltesten. De trengte frivillige til å hjelpe til så jeg meldte meg, tenkte det kunne være en grei måte å se hvordan den foregikk. Jeg forsto ikke så mye av det de sa, men jeg hermet etter de andre første runde og så var det jo bare å gjøre det samme 9 ganger til 🙂 Vi var vel 10 frivillig og det første vi gjorde var å stille oss opp på to rekker, mot hverandre, med ca 2 meters mellomrom. Så skulle eier og hund gå i mellom, snu og gå tilbake igjen mens vi klappet og bråkte med noe sånne kastanjettlignende greier. Neste oppgave, eier og hund stilte seg i midten og vi sto i ring rundt og gikk tett innpå, og da mener jeg virkelig tett! Vi sto nesten oppå hund og eier. Gikk så ut igjen, for så å gå tilbake tett innpå mens vi klappet og bråkte.  Alle frivillige stilte seg på en langrekke og hund og fører skulle gå mot oss og passere gjennom rekken. Så ble det plassert en eier med hund i rekken og den hunden som ble testet skulle passere gjennom rekken igjen, men nå der hvor den andre hunden var, hund mot hund. Det var siste delen. Så var det 1 times lunsj og rundt kl. 15. 00 begynte de med tispene – 9 stk. Démi var sist, da hun var på slutten av løpetiden. Var veldig spent når det nærmet seg min tur for bordet er ikke Démi sin sterke side, også så lenge som de sto der! Så ble det min tur, jeg måtte vekket Démi for hun hadde sovnet under stolen min 🙂 Satt henne på bordet og støttet henne så hun sto fint. Dommeren kunne heldigvis engelsk så når hun henvendte seg til meg, snakket hun engelsk, men det gjorde jo ikke hun som noterte så alt jeg egentlig på tysk. Men min «fadder» var igjen reddende engel og sto bak meg og oversatte når jeg trengte det 🙂 Fikk med meg at dommeren synes Démi var veldig feminin og hun susset Démi på nesen. Démi kastet et par blikk på meg noen ganger som om hun spurte «Må jeg virkelig stå her fortsatt?» og hun sto faktisk stille hele tiden! Måtte selvfølgelig støtte henne litt, men fy søren og flink hun var! Hun ble tross alt tøyd og bøyd på, og gått over hele seg. Når vi så skulle ut og gå var Démi veldig nysjerrig på alle luktene i gresset, men jeg fikk bra kontakt etter litt og hun gikk kjempe fint. Dessverre så måtte hun tisse på andre runde, men alle bare lo og smilte av det, det gjorde heldigvis ingenting. Så var det mentaltesten og Démi overrasket meg nok en gang med å oppføre seg veldig veldig bra! Øvelsene har jeg jo nevnt ovenfor og det å gå mellom mennesker med og uten støy var peace of cake. Var spent på det når folk skulle «sperre oss inne», men det gikk også veldig bra. Hun nistirret opp på meg for å søke støtte og det fikk hun i form av ord og mitt kroppspråk så hun satt rolig! WOW!! Flinke Démi!! Passer folk på rekke gikk uten problem og når det så var hund mot hund så ville hun gjerne hilse på den andre hunden, men jeg bare ba om kontakt også fulgte hun meg videre – knall flink hund jeg har 🙂 Så var det utdeling av stamtavle med stempel på ! VI KLARTE DET 😀 😀 Må rette en stor takk til min kontaktperson Inga og «fadder» Heide som kunne engelsk, uten dem hadde dette blitt en slitsom dag. Jeg utvekslet også e-post adresse med et par andre kromi-eiere, spennende!

Mandag 19. oktober; Vi hadde time hos dyrlegen kl. 10.00, og siden det ikke var så langt unna så bestemte jeg meg for å gå. Démi skulle tross alt være nok i buret resten av denne dagen. Hadde fått kart tegnet av dommeren dagen før så jeg gikk nesten rett på. Dyrlegen kunne ikke engelsk noe særlig, men heldigvis hadde jeg fått navnet på en dyrepleier jeg skulle spørre etter. Démi fikk tabletten sin og passet ble signert, nå var det bare 9 timer til flyet skulle gå…….. Gikk tilbake til hotellet og spiste litt før vi sjekket ut og vendte nesen mot Frankfurt igjen. Ut på Autobahn igjen, kult 😀 – vi suste avgårde. Leverte leiebilen, satte buret til Démi og kofferten min på Baggage storage og etter tips fra mannen i informasjonskranken tok vi t-banen til Frankfurt am Main Stadion. Der var det masse skog og kilometer på kilometer med stier 🙂 . Démi fikk løpe løs i skogene et par timer før vi vendte nesen tilbake til flyplassen hvor vi satte oss på cafe, begge to! Démi fikk vann og jeg kjøpte brus og muffin 🙂 . Sjekket inn kofferten min, betalte for Démi og så gikk vi ut til en midtrabatt med gress (ikke lett å lufte på flyplassen) så Démi fikk en siste tissetur. Gjorde klart for å avlevere Démi og så skjedde det. De nektet å ta henne med! Vannskålen jeg hadde var ikke godkjent, så jeg fikk reise uten henne!! What?! Var de morsomme eller?! Jeg prøvde å si at det var jo bare en tur på to timer, men det hjalp ingenting, vannskålen var for liten og den var ikke festet på burdøren. Det ble masse diskusjoner, jeg ble så forbanna at tårene sto ut av øynene på meg! Tiden gikk og jeg begynte å bli bekymret for ikke å rekke flyet. Så plutselig sier hun ene dama, bli med meg så skal vi kjøpe en vannskål. HALLO??!!! Kunne de ikke sagt det litt før at det var mulig?! Fløy som en gal etter dama, fikk kjøpt skål og så fikk jeg beskjed om å løpe til gaten min, alt ordnet seg nå. Var jeg beroliget?! NOT!!  Rakk såvidt og raske med meg noe sjokolade til Victor før jeg kom meg til gaten og gikk ombord, og jeg fikk nesten ikke spurt ferdig om Démi var med på flyet før flyverten svarte at jo hun var med og hadde det bra! Puhh……… Etter to timers flytur var jeg rimelig lettet når jeg så igjen Démi 😀 Ja, det gikk bra, og det aller beste – Démi brydde seg ingenting om flyturen 🙂 Men det blir nok en stund til jeg orker en sånn tur igjen…………………..

Bilder kommer senere.

7 kommentarer

Filed under Diverse

7 responses to “Tysk avlsgodkjennelse – vi klarte det !

  1. Så godt å lese at det gikk bra 😉 Gratulerer med både bursdag og godkjennelse 😉

  2. Gratulerer igjen med godkjennelsen! Jeg har en liten følelse av at du nå virkelig fikk betalt for all miljøtreningen du har lagt ned 😀

  3. Gratulerer igjen Beate. Høres ut som du har hatt en flott reise, det var bra at du ikke måtte lure Dèmi i leiebilen som vi gjorde sist, hihi, det var litt av et styr. Det er annerledes med hunder i utlandet når det gjelder kafèbesøk o.l, skulle ha vært sånn her også 😉

  4. Hoj oj oj, snakk om tapre jenter på tur! Gratulerer så mye 🙂

  5. Mona

    Du er en tøff dame – blir helt svett, jeg, av å lese om denne turen – skjønner godt at det blir lenge til neste gang!!! Gratulerer med godkjennelsen – godt at det gikk bra- det har du og Demi virkelig fortjent etter en sånn tur!!

  6. monica

    Gratulerar!!!!!!!!! Så skønt att allt gick bra med flyg och allt annat. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s