18. – 19. okt. 2012 Agilitykurs med Martina og Tereza

Endelig var det tid for kurs med Tereza Kralova og Martina Klimesova 😀 !!!!! Snakket såvidt med Martina

i VM, og hun virkelig kjempe hyggelig. Ikke bare det, hun er kjempe dyktig handler – Tsjekkia vant gull på lag i mellomklassen. På det individuelle løpene kom Martinza på 4. plass på agilityløpet, men disket dessverre hoppløpet. Tereza gikk i large, og kom på 6. plass på agilityløpet, men hun disket dessverre også hoppløpet. Det Tsjekkiske store laget endte på 6. plass. Så det var helt klart VELDIG dykte agilityutøvere som jeg skulle på kurs med 😀 !

TORSDAGEN

Kurset var i Kongsvingerhallen. Vi var delt inn i grupper på fem, på min gruppe var; Jeanette m/Tequila, Mette m/Ellie, Jenni m/Aamu, Veronica m/Seven og Dèmi og jeg. Vi startet hos Martina;

Første var det en del kjempe interessant teori. Jeg husker ikke ordrett alt hun sa, men jeg skal prøve å oppsummere det jeg klarer å huske, med mine ord;

• Martina fortalte litt om hvordan treningen foregår hjemme i Tsjekkia der hvor hun instruerer. Det er en hel del grunnferdigheter som må være på plass FØR de får lov til å komme å trene der, og hundene måtte være fylt 1 år. På trening går de sammen to go to, en som trener og en som noterer det som blir gjort. Det trenes etter stoppeklokke og det var 5-6 min. Den som ser på noterer ALT som skjer, og da mener jeg ALT. Om man belønner når man skal , har kontakt med hunden eller ikke, repeterer mange ganger uten å belønne osv osv. Det blir som en treningsdagbok, men en annen en deg selv som «forteller». En handler hadde kommet og vært så frustrert for at hun mistet kontakten med hunden sin hele tiden, og da kunne Martina gå tilbake på de fem siste timene (loggene) og se at det stemte ikke, for fem treningsganger siden mistet hun kontakten fem ganger, og forrige time kun en gang. Glemmer fort progresjonen i treningen når ting går litt galt.
• Grunnferdigheter; hun trener masse grunnferdigheter på hunden(e) før de får lov til å komme på agilitybanen. All handlingen trener hun også inn på forhånd. Husker ikke hva det heter, men hun brukte en slags type target som hun forklarte lignet på en boks til noe av handlingen. Et eksempel var at hun hadde tre sånne bokser lagt ut et stykke foran seg, en rett frem, en til høyre og en til venstre – ved hjelp av kroppspråk sendte hun så hunden til den ønskede boksen hvor hunden utførte en adferd. Gikk hunden til feil boks ifølge signalet, tok hun den bare tilbake og gjorde det på nytt. Hun hadde signaler på alt, det var legge hånden på baken når de skulle jobbe tett, krysset bena for å varsle hunden om at vending som kom osv osv.
• Bena/føtter/tær; hun var veldig opptatt av viktigheten av dette. Som hun sa, fra valpen er liten følger den med på bena våre. Når vi sitter på en stol ser de bena vår og f.eks at vi reiser oss og da skjer det noe. Når vi går tur så er det bena det går på. Og det var utrolig gøy å se hvordan alle hundene gjorde ting riktig som vi ikke trodde skulle skje når vi ikke fikk si noe, og bare måtte bruke kroppspråket, å ja, vi måtte briefe ett hinder flere ganger for å få tærne riktig vei 🙂
• Trekke inn mot start; det er en del hunder som drar eieren sin inn mot start, og hun mente at det var viktig å få bort, for når man ikke har kontakt med hunden sin inn mot start, så var det ikke noe rart at man hadde vansker med å holde kontakten i banen. Hun anbefalte «gentle leader» til dette, og det skulle trenes inn med positivtet. Når den kom på fikk hunden mat, når den kom på ble det masse godbiter slik at hunden selv ønsket å ha den på.
• Bli på start; Dette begynner man å jobbe med når hunden er valp og IKKE på agilitybanen. Trenes hjemme, og målet er at hunden skal sitte uansett hva du gjør. Hun fortalte at «Kiki» kunne bli sittende når hun kastet leker rundt henne, kastet godbiter, kastet grillet kyllinglår, ja til og med når hun åpnet en paraply like i nærheten, noe som Kiki synes er veldig skummelt – hun satt. Det hun også gjorde på kurset med de hundene som tjuvstartet hele tiden, var at en annen enn fører fõret hunden med godbiter til handler hadde fått plassert seg også flyttet hjelperen seg.
• Momenttrening; mye av treningen hun gjør skjer på et og to hindre. All handlingstreningen skjer kun på kroppspråket i starten, og når hunden kan det helt perfekt, først da legger hun på kommandoer. Hun viste også forskjellige signaler som f.eks. betydde, gå tett rundt høyre vinge og kom tilbake til meg, gå tett rundt høyre vinge også på skrå ut, gå tett rundt venstre vinge og kom tilbake til meg osv osv. Alt bare med kroppspråk. Martina trener kun på hele baner før det Tsjekkiske mesterskapet og VM, og det er kun for henne selv, ikke hunden.
• Mengden trening; hun trener hver dag, 5 minutter (med stoppeklokke), og det kan være både med og uten agilityhindre. Den skal jeg teste ut 🙂 Fordelen da er jo også at man må planlegge hva man skal trene på i forkant 🙂 !
• Belønningstiming; utrolig viktig at belønningen kommer riktig. Noe jeg slet litt med når jeg hadde pipeballen i lomma. Poenget blir jo at jeg ofte belønner Dèmi for å se på meg, og ikke det hun gjorde. Løp en del med pipeballen i hånden, men det beste var når Martina hadde ballen og kastet den når hun følte det var noe å belønne for. Hun mente også at jeg burde putte ballen til Dèmi i en sokk for å kunne «kampe» mer med Dèmi. Noe som hun også mente ville hjelpe på usikkerheten til Dèmi med tanke på det å komme borti ting – LES slalåmen. Skal teste litt rundt det i vinter. NB! Husk at når du f.eks trener «rundt» og hunden får en stor sving (altså ikke bra «rundt») og du løper videre – det er også belønning for hunden!
• Dempe eller gire opp? Martina mente at armbruken og løpssettet hadde mye å si for farten/motivasjonen til hunden. Har du en kjempegira hund, som lett tar av og har maksfart, er det lurt å løpe med lange steg, og «sakte» armsving når man løper. Har man derimot en hund som ikke er fullt så rask og mindre motivert, mente hun at hvis man bøyer armene og lar de gå veldig fort, vil det påvirke/øke farten på hunden. Vanskelig å forklare 🙂 , men lett å skjønne når hun demonstrerte 🙂

Så til treningen. Jeg har tegnet kombinasjoner etter husk, så ikke sikkert at avstander og plasseringer er helt riktig. Her er første kombinasjon;

Så raskt utfordringer her fra 7 til 8 da Dèmi ikke er sterk på slalåminnganger OG vi ikke skulle si noe, men så langt kom ikke vi…… Vår store utfordring var hinder 5 faktisk, og det var ikke at Dèmi rev, eller tok hindre som sto til venstre for 5, nei – Dèmi svinger ikke rundt vingen som hun burde, hun hopper i rett linje. Jeg vet at jeg alltid har slitt med å få korte svinger på Dèmi når det gjelder 180 grader sving, men nå fikk jeg svaret fra Martina: «Handlingen din er det ikke noe i veien med, men Dèmi snur ikke på hodet – for så å svinge kroppen etter, hun svinger i etterkant hele seg – «That’s your problem!» Jeg så det veldig godt selv når vi ble plassert slik som på tegning, med skrå hoppepinne (dårlig tegning, jeg liker ikke CourseDesigner4 😦 ) ;

Det skal liksom være meg på venstre side, og Dèmi på høyre side. Jeg holdt Dèmi foran brystet og så sendte jeg henne rundt vingen, og fra den vinklen ble det stor bue gitt, og hun snur ikke hodet først, for så å la kroppen følge etter. Så dette fikk jeg i hjemmelekse, trene først sånn som på tegningen med skrå pinne, så øke avstanden til hindre litt og litt, og så øke høyden på pinnen litt og litt. Det som var utrolig var at en hund som var på gruppen etter oss, har nogenlunde samme kroppsform som Dèmi, med lang rygg og lange ben, gjorde akkurat det samme – og fikk samme lekse 🙂 MEN det ble faktisk bedre utover kurset, bare se på den bitte lille videosnutten litt lenger ned i innlegget 🙂

Neste kombinasjon hos Martina så ca. slik ut;

Her kom det morsomme for-signalet til Martina før hinder 5, krysse bena – for så å skifte arm og vise hvor hunden skulle rundt. Kiki – hunden til Martina vet jo allerede hva den skal gjøre når den ser at bena er krysset, men jeg slet veldig med å få til det der UTEN hund. Og vi skulle fortsatt ikke si noe…….. Så kort fortalt, det vi skulle gjøre var å før 4, gå opp med motsatt arm (høyre), senke motsatt arm mellom 4 og 5, KRYSSE BENA mot 5 for så å skifte over til «riktig» arm (venstre)  å lage en bue. For å si det sånn, det ble noen forsøk 🙂 Jeg har vært så heldig å få en bitte liten videosnut av Jeanette som filmet meg, tusen takk Jeanette!!!, og her er sånn det så ut når vi fikk det til :D;

Så var det siste kombinasjon, som så ca sånn ut;

Her var vår største utfordring 7 til 8. Her fikk vi heller ikke lov til å si noe, og vi måtte starte sammen med hunden 🙂 For å få fin linje 6-7-8 tok jeg opp motsatt arm før hinder 6 for å fortelle Dèmi at vi skulle mellom, samtidig som jeg sakket farten min litt. Sakket jeg farten veldig mye, stoppet Dèmi før hindre. 6-7 gikk som sagt bra, men så ble jeg så fokusert på å bevege meg at jeg glemte armen mellom 7 og 8, så Dèmi tok 8x. Martina har en handling som gjør at alle kan bruke den, enten man er rask eller ikke, derfor løper hun i fartsretning 6-7-8, og lar armene fortelle hvor hunden skal. Hun kunne gått variere mellom løpsretning og rygging (viste oss det, og den dama er kjapp!!! ), men hun synes det var unødvendig. Neste utfordring (trodde jeg) var å få Dèmi rundt 11 og ikke i røret, men neida – det var «bare» å plassere foten og tærne riktig, og vise «rundt» på kroppsspråket, «åpne» skulderen så Dèmi kom mot meg og vips så gikk det bra. Fikk beskjed om å passe på at jeg ikke la tyngden bakover etter at jeg hadde vist «rundt», for da satset Dèmi som om hun skulle hoppe mot meg, ikke på skrå for å komme videre på linja. Jeg måtte jobbe litt med den. Selv om Dèmi ikke gikk feil så fikk hun mye bedre linje når jeg holdt tyngdepunktet OG gikk sideveis – flinke Dèmi 😀

FREDAGEN

Samme gruppe som på torsdagen, men nå var det tid for ny instruktør – Tereza Kralova;

Her fikk vi lov til å prate, og nå briefet vi som vi ville gått, så briefet vi sammen med Tereza – som viste oss sine forslag – og så briefet vi igjen. Første kombinasjon så ut ca. sånn;

Her så vi kjapt hvor utfordringen var 6-7 😀 Men Dèmi og jeg fikk faktisk en utfordring før det, hun rev hinder 2, opptil flere ganger. Hun sluttet å rive når jeg la på kommandoen «ut» på hinder 2, hmmm – trenes på. 3-5 gikk veldig bra 🙂 Løsningen til Tereza 5-7 klarte ikke jeg å se! Handler er på samme side som jeg har tegnet inn hundens linje! Og det var her jeg klønte noe fryktelig!!! Jeg var flink til å plassere bena, men jeg var for sen med armen så Dèmi svingte mot høyre istedenfor venstre på nr. 6. Vi fikk det til tilslutt også skulle jeg «hente» Dèmi ved nr. 6 sin venstre vinge, og sende henne til å ta 7 selvstendig, mens jeg fortsatte mot 8. Der hadde jeg en tendens til å følge for mye opp mot 7 så Dèmi søkte mot meg istedenfor 8. Og her funket ikke highway-kommandoen min, for kroppspråket mitt stemte ikke overens. Jeg jobbet meg jo tilbake rundt nr. 6 mens ja sa kommandoen. Skulle brukte en annen kommando for – «gå frem og ta det hindre som er foran deg, og kom tilbake til meg». Kom på det når vi var ferdig med kombinasjonen………… 8-12 gikk veldig bra og jeg fikk skryt av min «halv-jaako på 11 😀 Å ja, jeg fikk masse skryt av Dèmi 😀 Tereza hadde aldri sett en kromis før hun synes hun var kjempe fin, dyktig og arbeidsom. Hun tipset meg om at jeg burde trene hoppeteknikk, ikke for at Dèmi sin hoppeteknikk var dårlig, men for å friske opp litt for hun er veldig nærme hoppepinnene. Selv trente hun hoppeteknikk en gang i måneden. Neste kombinasjon så ca sånn ut;

Her så jeg virkelig en utfordring på 7-8, men før den kom utfordring på hinder 2!! Vi slet SÅ mye med å få det til! Men det var igjen jeg som klønte så fryktelig!!! Jeg snudde ikke hodet når jeg skulle, glemte blikket, jeg klarte til og med å holde ballen i hånda 😦 !!! Når så Tereza fikk ballen, og vi fikk belønnet hinder 2 et par ganger – gikk alt så mye bedre. Så kom det morsomme – vi fikk til 3-8 😀 😀 Tereza synes vi hadde en bra løsning også; jakko på 4, måvals på 5, rundt på 7 med venstre arm, også viste Tereza oss på briefingen å skifte arm til høyre når vi sendte rundt vingen på 7 og inn i røret = kjempe flinke Dèmi 😀 😀 😀 Var også VELDIG positiv overrasket over at Dèmi tok nr. 10, og resten gikk veldig bra – Dèmi, stjerna mi 😀

Takk til Martina og Tereza for et SUPER BRA kurs!!! Skulle gjerne gått flere dager 😀 ! Tusen takk til Jenni og Jan Egil som fikk dem til Norge 😀 Takk til Jeanette, Mette, Jenni og Veronica for to koselig dager på kurs, en herlig gruppe 😀 !

Reklame