Larvik, 17/9-2006

Det ble en skummel, morsom og slitsom konkurranse dag.

Da Kjetil skulle på campingen og spille golf, var jeg så heldig å få sitte på Elisabeth, og tusen takk for det. Etter litt sightseeing i Larvik fant vi omsider frem etter en telefon til arrangøren 🙂

Det var rart å være på stevne uten Kjetil og Victor, men heldigvis fikk jeg kjempe god hjelp av Bodil og Marthine med hundene. Takk til dem 🙂

Dommer var Per Eigil Gylland, og han startet med agility. Cesar var nr. 5 og Obelix nr. 9 så jeg regnet med at alt skulle gå greit. Briefet banen og den virket grei, var en veldig skarp vinkel til slalåmen og jeg surret litt med hvordan jeg skulle gå med hvem, men jeg endte opp med høyre slalåm på Obelix, og høyre inngang og så krysse bak med Cesar. Først ut var Cesar, starten og slalåmen gikk kjempe bra, men så kom en trekant og da slo Obelix-føringen for mye i gjennom, og Cesar ble distrahert av armene mine så det endte med to riv. MEN Cesar tok alle feltene, så det resultaterte i 10 feil og 6. plass OG beste tid. Jeg kan også føre slik at Cesar går bra 😀

Dessverre så gikk tiden mellom Cesar og Obelix alt for raskt så jeg hadde ikke fått hentet meg inn igjen. Hadde også glemt asmamedisinen min hjemme 😦 Tenkte å starte rolig jeg, men det hadde ikke Obelix tenkt seg – så her var det bare å hive etter pusten og prøve å henge med…. Det holdt til 15 – 16 hinder, da var jeg så andpusten at jeg klarte å si «BLI» (Cesar kommando) på vippen istedenfor «STÅ» (Obelix kommando) så han fløy av vippa. Fikk hentet han igjen så han tok røret, men nest siste hinder løp han forbi da jeg var milevis etter, rettet opp det også før jeg gikk i mål med kommentaren «Jeg klarer ikke å gå med to stykker så tett.» Jeg måtte legge meg ned da jeg hev sånn etter pusten, vondt gjorde det også – jeg ble skikkelig redd. Bodil tilbød seg å passe hundene, og spurte flere ganger om det gikk bra. Jeg fant ut at det var best å rømme til skogs da tårene presset på, hadde skikkelig vondt i brystet! Var helt skjelven når jeg kom tilbake, fikk satt meg ned med litt mat og drikke, så gikk jeg meg en ny tur for å roe nervene. En ting var helt klart – i hoppløpet skulle Cesar gå først og Obelix sist.

Hoppbanen var kjempe fin, nok en litt kinkig slalåminngang, og en liten vanskelig føring mellom et buet rør og et hoppehinder. Når de kom ut av røret skulle de 180 grader tilbake og over et hoppehinder. Cesar var som sagt først og starten + den vanskelige slalåminngangen gikk strålende, men så klarte idioten meg å tråkke på poten til Cesar i slalåmen rett før siste pinne så han hoppet ut! Ble kun med denne feilen, så vi endte på 3. plass med 5 feil! Heldigvis ble ikke poten hans skadet og jeg fikk skryt etterpå at jeg gikk så bra med Cesar 😀 Var litt pigger når jeg skulle gå med Obelix enn på ag løpet så starten og slalåminngangen gikk kjempe bra med han også 🙂 Jeg ble da så overrasket så jeg dro han ut av slalåmen 😦 Fikk han inn igjen og vi fortsatte med veldig bra fart og flyt, MEN så klarer jeg å ikke være like tålmodig med Obelix som med Cesar!!!!! Rygger fint for å få Obelix tilbake mot meg og på riktig side av nest siste hoppehinder, MEN så presser jeg han forbi likevel. Irriterer meg grenseløst at det gikk bra med Cesar – ventet da lenger – og ikke med Obelix 😐

Reklame