20/1-14 Agilitytrening Hjørgunn

Kun to ting på treningslista idag

og det var slalåminnganger og stigefelt. Dèmi hadde en ganske krevende treningsøkt i går, så det var ingen vits å overdrive.

Trente noen forskjellige slalåminnganger, og jeg må vel si at hun klarte 90% riktig, men med noe variert fart. Dette må det jobbes mere med. Bruker som regel 6 eller 8 pinner når jeg trener innganger, for å ikke hverken sliten ut Dèmi eller drepe motivasjonen og arbeidsgleden helt. Slalåm er det kjipeste hindret på hele banen – hilsen Dèmi…….

Så var det over til stigefeltet, og det var som sagt et knall bra og et MEGET tynt (en bakpote på), på de to agilityløpene i Langesund. Så her skulle det testes på hva som kunne være årsaken til det. Jeg sto igjen, jeg kallte inn, jeg startet nærme stigen og skjente 90 grader ut til siden, jeg begynte med stor sideveis avstand og gikk så tett innpå at jeg tok et blindbytte i enden av stigen, jeg kallte inn mens jeg gikk frem og tilbake foran stigenedgangen og Dèmi gikk helt som ønsket ALLE gangene 😀 😀 😀 . Jeg gjorde også alt jeg kunne for å få henne kjempe gira (LES: finne konkurransegiret hennes) før vi tok stigen, men det klarte vi ikke helt, men mer enn på trening uten oppgiring først. Konklusjonen på hvorfor det gikk nesten galt og ikke som kriterie er på andre agilityløpet i Langesund er en av tre; 1) Jeg løftet armen når Dèmi var på nedgangen (testes på trening på onsdag), 2) Det lå et rør under nedgangen av stigen eller 3) en kombinasjon av 1 og 2. Jeg skal i hvert fall fortsette å forstyrre Dèmi for å se hva som fremprovoseres feil, ikke bare med ting som jeg gjør, men også med hvilke hindre etter stigen som kan gjør det.

Håper bare disse fine stigefelt-passeringene varer……………………..

 

Reklame